Jeg liker folk som fatter seg i korthet - og dét pleier ikke Stephen King (75) å gjøre. Han overforklarer og detaljstyrer opp og i mente, ofte ender han på minst tusen sider før han ferdigstiller en bok. Misforstå meg ikke, mannen er et geni, men slå nå av litt for kjentfolk, ikke sant? DOG hender det stadig at det, innimellom de lange avhandlingene hans, kommer fantastiske og mer kortfattede schlagere - som den psykologiske thrilleren Dolores Claiborne (1992):
Boka er fortalt gjennom rettsnotater hvor den aldrende Dolores er tiltalt for å ha drept sjefen sin, herskapelige Vera. Dette nekter Dolores for, men hun innrømmer derimot å ha drept ektemannen sin 30 år tidligere. Herfra spinner King en heldigvis kortfattet historie om Dolores, hennes mann Joe, deres datter Selena og det dramatiske livet de har levd på en forblåst øy i nordøst-USA mens Dolores har jobbet for Vera i hennes herskapshus.
Både Vera og Dolores har mye bagasje og mange hemmeligheter som rulles opp ila. boka, som inneholder hakket mindre overnaturlige elementer enn man vanligvis er vant til fra thrillermesteren King. Boka var den mestselgende i USA i 1992 og i 1995 kom en god filmadaptasjon med Kathy Bates i rollen som Dolores. King er sønn av en alenemor og de flyttet mye da han var liten, han har slitt med alkoholproblemer og var utsatt for en forferdelig påkjørsel i voksen alder, og er en veldig produktiv, respektert og populær forfatter.
Dolores Claiborne passer godt for de som liker krim, de som liker King og selvsagt – for de som liker høst, varm tekopp, pledd og kattepus på fanget med en gooooood bok attåt. Det må vi ha, særlig i november!
P.S. Ekstra poeng for den som liker solformørkelser – jeg sier ikke mer.
Dette er min siste bokanbefaling for Hammerfestingen – takk for at dere hammerfestinger låner bøker og aviser, ser film og serier, gamer og besøker oss på biblioteket.