av Molly Øxnevad
Dette er fortellingen om Tor og Liams reise til Oslo, og hvordan den ikke går som tenkt. Med Tor, en cismann i skjørt og rosa neglelakk og Liam som prøver fortvilet å bli tatt seriøst som en mann av samfunnet. Tor er også eksen til Liam, men han har spurt Tor om å reise med han fra Stavanger til Oslo for timen hans ved rikshospitalet. Liam er en transmann, og har behov for livsnødvendig behandling. Så de drar ut på en reise i en kassebil, lånt av faren til Liam.
Boken gir oss et realistisk syn på problematikken rundt samfunnet, det er ikke lett å ikke kunne holde seg til samfunnsnormen, følger du ikke kjønnsnormen er det ikke unormalt å oppleve trakassering, og dette er noe mange kjenner daglig på, selv i Norge.
For ikke å snakke om den direkte kritikken av rikshospitalet og dens behandling av transpersoner. Du er ikke en transmann fordi favorittfargen din ikke var blå på barneskolen, fordi du lekte med dukker når du var liten, eller fordi du har en feminin gange, som tittelen referer til. Ting som kun baserer seg på kjønnsstereotyper.
Vi som lesere har forståelse, vi vet at Liam trenger dette, vi vet at Liam indirekte skader seg selv ved overbruk av en binder (et plagg ment til å klemme bryster flate så de ikke synes), noe som har brukket ribbeina hans tidligere. Vi vet han må få behandling.
Feminin gange er en utrolig vakker bok som holder mange bitre undertoner som skaper en nødvendig samfunns debatt. Som igjen kiler nysgjerrigheten min til å lese andre verk av Øxnevad. Hun har også skrevet boken «En sånn rød amerikansk scooter», men da før hun skiftet navn og boken ligger under hennes tidligere navn, da hennes «deadname».
Dette er en bok om kjønnsroller, forhold, og rikshospitalets behandling av transpersoner, og den passer bra for ungdom, unge voksne, og voksne lesere.
Anbefales av Isabel Johnsen, ved Hammerfest bibliotek.