Tor Harry Bjørn
Stram budsjettramme – målrettede tiltak
Det er satt av 100 000 kroner til krykkjetiltak i år. Det vil i hovedsak gå med til å vedlikeholde tiltak som ble gjennomført på kommunale bygninger i fjor, sånn som montering av strenger som hindrer redebygging på tak. Vi vil også fjerne snøfangere for sommeren. Vi ser at krykkjene bruker disse for å bygge reir på tak der de ellers ikke finner feste. Det er ikke rom for at kommunen kan gjennomføre eller gi støtte til tiltak på bygninger som eies av andre, men vi går gjerne i dialog med private huseiere for å gi råd og dele våre erfaringer med hva som virker og ikke.
Vi satser på å få gjennomført hyppig spyling av fortauer i sentrum for å redusere luktplagen og holde det så rent som mulig.
Færre fugler – alternative hekkeplasser
Foreløpig ser det ut til å være atskillig færre krykkjer i år enn i fjor. Vi har telt noe under halvparten av antall hekkende par, men det er ennå tidlig i sesongen, så det kan komme flere fugler etter hvert. Vi har sett at flere krykkjepar har etblert seg i fjellet over Fuglenesveien. Vi vil forsøke å få montert flere hekkehyller der for å lokke enda flere fugler til å bruke det som hekkeområde. Men krykkjene har veldig sterke instinkter om å etablerere reir på samme sted år etter år, så det er vanskelig å flytte på dem.
- Rødlistet måsefugl som er ansett som «sterkt truet».
- Kjennetegnes ved hvitt hode og kropp, gult nebb, grå vinger med sorte tupper og sorte bein.
- Henter maten sin langt til havs. Spiser ikke «bymat» som pølser og kebab.
- I Norge hekker krykkja i kolonier langs kysten fra Rogaland til Finnmark og på Svalbard.
- Klimaendringer har ført til næringssvikt, tøffere værforhold på yttersiden av kysten, og økt predasjon. Derfor har krykkjene trukket inn til urbane strøk, der de har funnet trygge omgivelser for å hekke.
- Legger 1 – 3 egg og kommer tilbake til samme hekkeplass år etter år.
- Rugetiden er 25 – 30 døgn, og etter klekking blir ungene i reiret til de er flyvedyktige etter rundt 40 dager.