Ofte stilte spørsmål

Landbrukseiendom er definert som en eiendomsenhet som er benyttet eller kan benyttes til jord- eller skogbruk. Alle grunneiendommer som tilhører samme eier i samme kommune, hører til samme landbrukseiendom, uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnummer (grunneiendommer).

Grunneiendom er en fast eiendom som er tildelt eget gårds- og bruksnummer. Definisjonen er å finne i matrikkelloven § 5 bokstav a):

Grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensinane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseiendom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar.

Foretak i Landbruksregisteret er en juridisk enhet, som utfører næringsvirksomhet innen jordbruk eller skogbruk, og som har selvstendig beslutningsmyndighet. Dette er for eksempel aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andre næringsdrivende selskaper og enkeltpersonforetak.

Det er viktig at du ikke sletter foretaket ditt i Enhetsregisteret før tilskuddet har blitt utbetalt. Dersom foretaket som framsatte søknaden om produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd er slettet før utbetalingen, blir ikke tilskuddet utbetalt.

Dyrka jord er definert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Fulldyrka jord er areal som er dyrket til vanlig pløydedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.

Dyrkbar jord er arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark eller myr.

Det er en rekke tiltak som krever tillatelse. Følgende liste gir en oversikt over de mest relevante:

• Fritak fra driveplikt. Det er krav om drift av alt jordbruksareal. Dersom driveplikt ikke kan oppfylles må det søkes kommunen om fritak fra driveplikten.
• Nydyrking. Søknad om godkjenning av plan om nydyrking til kommunen.
• Planering. Søke kommunen om tillatelse
• Mottak av masser. Søke kommunen om tillatelse.
• Kultivering av utmark til innmarksbeite. Bruk av husdyrgjødsel i utmark er normalt forbudt. Ved mer behov for innmarksbeite, kan det søkes kommunen om tillatelse til bruk av husdyrgjødsel som del av oppkultivering av utmark. Det bør da utarbeides en plan for gjerding og kultivering, som også inneholder planlagt tidspunkt når innmarksbeite skal være ferdig til godkjenning i kommunen. Kommunen må registrere endringene i kart for at arealet skal være tilskuddsberettiget.
• Omdisponering fra skog til innmarksbeite. Det er krav om nyplanting av skog innen 3 år etter hogst. Foryngningsplikten faller bort dersom arealet skal brukes aktivt til innmarksbeite. Det må da søkes kommunen om omdisponering av arealet.
• Meldeplikt utvalgte naturtyper. Du har selv ansvar for å gjøre deg kjent med om det finnes utvalgte naturtyper på eid eller leid areal og hvilke tiltak som kan være til skade for naturtypen. Mest aktuell i landbruksdriften er artsrik slåttemark og kystlynghei. Ved ønske om gjennomføring av andre tiltak enn de som er tilrådd, må det sendes melding/søknad til kommunen.
• Bygging av skogsveg/landbruksveg. Det må søkes kommunen om tillatelse.
• Fjerning av steingjerde. Krever tillatelse fra kommunen jf. forskrift om regionalt miljøtilskudd og forskrift om produksjonstilskudd. Steingjerde i god stand og som er viktig for området, vil det normalt ikke til tillatelse til å fjerne. Det kan allikevel gis tillatelse dersom fjerning er viktig for driften. Det kan også søkes kommunen om tilskudd til å sette steingjerde i stand. Steingjerder eller rester av steingjerder bygd før 1537 er automatisk fredet, og kan ikke fjernes.
• Fjerning av kantsone langs vassdrag. Det er ikke tillatt å fjerne naturlig kantvegetasjon langs vassdrag. Naturlig vegetasjon er essensiell for at elven fremstår som leveplass for fisk og andre organismer og reduserer avrenning av næring og jord fra landbruksareal.
• Inngrep i vassdrag. Kommunen må kontaktes ved ønske om å gjennomføre tiltak i vassdrag. Store tiltak kan kreve konsesjon fra Norges vassdrag og energidirektorat (NVE). Tiltak som kan skade fisk og andre organismer i ferskvann krever tillatelse fra Fylkesmannen. Det gis tilskudd til åpning av bekker som tidligere var lukket.
• Bruk av plantevernmiddel i utmark og kantsoner. Det må søkes kommunen om tillatelse når arealet er 15 dekar eller større. For mindre arealer er det tilstrekkelig å melde inn til kommunen.

Omsetningsavgift skal du betale for all melk, kjøtt, egg og korn som du selger. For produkter som selges til slakteri, meieri, eggpakkeri og kornkjøper blir avgiften trukket fra i oppgjøret til deg. Veg salg utenom disse omsetningsleddene eller for eksempel til en spesiell type eggpakkeri skal du rapportere salget til Landbruksdirektoratet, som da krever inn avgiften.

Forskningsavgift må bønder betale for produkter som selges direkte.