Forurenset havn - noen spørsmål og svar

Et stoff regnes som en miljøgift dersom stoffet kan skade miljøet selv når det forekommer i lave konsentrasjoner eller i små mengder. Når det er lite nedbrytbart, dvs. at det ikke lar seg bryte ned eller at det brytes sakte ned. Eller når stoffet bioakkumuleres, dvs. at det hoper seg opp i enkeltorganismer og videre oppover i næringskjeden og gir uønskede effekter på arter og økosystemene. Effektene av miljøgifter kan være hormonelle forstyrrelser og forstyrrelser i reproduksjonsprosessene, samt arvestoffskader. Effektene kan føre til nedgang i forplantningsevnen som kan være alvorlig for enkelte arter. Svekket helse og immunforsvar er en annen alvorlig effekt. Miljøgiftene kan dessuten gi skader på sanse- og nervesystemet, med endret adferd som resultat. Nivåene av miljøgifter i sedimentene i Hammerfest er i dag svært høye.

Selv om mange effekter er kjente er det ofte vanskelig å kartlegge omfanget av stoffenes virkning på organismer. Dette har sammenheng med at det finnes et stort antall kjemiske stoffer og disse kan påvirke organismene på ulike måter. Stoffenes effekter kan dessuten forsterke eller motvirke hverandre. Følsomheten for forurensning kan variere både fra art til art, i en populasjon og mellom økosystem. Det er funnet høye verdier av miljøgifter i tang, blåskjell og torsk. Effektene for artene i Hammerfest havneområde er ikke undersøkt direkte.

Sedimenter er løsmasser som inneholder partikler og organisk materiale. Fordi miljøgifter binder seg til partikler og organisk materialet har utslipp av miljøgifter ledet til at sedimentene i Hammerfest havneområde er forurenset. Tilførselen av miljøgifter kan komme fra mange diffuse kilder. I Hammerfest er de viktigste kildene utslipp fra skipsverft og slip, avløpsvann/kloakk, industriaktivitet og brannrester etter krigen, lekkasjer fra forurenset grunn, utslipp fra skip inklusive slitasje av bunnstoff (TBT), "krigsetterlatenskaper", uhellsbetingede utslipp, ulovlige utslipp, tidligere tiders ukontrollerte aktiviteter, overvann fra byarealer, nedbør, deponering av snø og tilførsel fra Storvatnet som også er forurenset. Det er også tilførsler via havvannet.

I en del fjorder og havner er innholdet av miljøgifter så høyt at det kan være helseskadelig å spise fisk og skalldyr fra disse områdene. Mattilsynet har innført kostholdsråd i Hammerfest på konsum av fiskelever og skjell fanget innenfor en linje mellom moloene i havna, samt i Rossmolla og Rypefjord. Dette pga. høye nivåer av PAH. Det er heller ikke anbefal å spise torskelever fra Hammerfest havneområde pga. PCB.

Det er ingen god løsning fordi miljøgiftene stadig virvles opp fra sjøbunnen på grunn av aktiviteten i havna, samt at organismer får i seg forurensningene og sprer disse i næringskjeden. Dette bidrar til at miljøgifter spres ut av havna. Vi ønsker at miljøgiftene skal isoleres fra omgivelsene, enten ved at de legges i trygg forvaring i et strandkantdeponi eller at de tildekkes med rene masser. Overordnede mål for sedimentarbeidet er å gjenskape et rimelig rent miljø der det er gamle forurensninger på sjøbunnen samt å hindre miljøgifter fra å spre seg videre, eller å bli tatt opp i planter, dyr og mennesker.

Når man mudrer betyr det at man flytter sand og slam fra havbunnen. Det skilles mellom mekanisk og hydraulisk mudring. Metodene har sine fordeler og ulemper. Hydraulisk mudring kan for eksempel være sugemudring. Massene må være finkornet for å kunne bruke denne metoden. Da kan for eksempel forurenset masse pumpes via slanger fra havbunn og opp i planlagte deponier. Dette vil gi liten oppvirvling og spredning av forurensning, men det kan gi store vannvolum som må behandles. Mekanisk mudring kan gjøres av gravemaskin på flåte eller av en grabb. En grabb kan fjerne alle typer masser og har ingen dybdebegrensninger. En tiltaksplan vil gi anbefalinger på hvilke metoder som kan benyttes. Det er i utgangspunktet et generelt forbud mot mudring. Etter søknad kan midlertidig miljøvernmyndighetene (Fylkesmannen) gi tillatelse til slik aktivitet

Som hovedregel er tildekking en billigere tiltaksmetode enn mudring, men praktiske hensyn som seilingsdybde og fare for erodering av tildekkingslaget som følge av bølger, strøm og propellerosjon, medfører at mudring likevel anbefales ned til 20 meters vanndybde. Ved tildekking gjøres miljøgiftene utilgjengelig for levende organismer, slik at de ikke spres videre i næringskjeden. Tildekking foretrekkes på dypere områder som ikke er utsatt for oppvirvling og spredning som følge av båttrafikk eller andre aktiviteter. Mudring vil ofte medføre mer spredning av miljøgifter enn tildekking under selve gjennomføringen.

Det er ikke anbefalt tiltak i områder dypere enn minus 20 meter. En ytre tiltaksgrense på 20 meters vanndyp begrunnes i at skipsoppvirvling er den viktigste og dominerende mekanismen for spredning av partikkelbundet forurensning, og grensen for virkeområdet for denne mekanismen settes generelt til 20 meters vanndyp. Videre er øvre vannlag og grunne sjøbunnsområder mest utsatt for strøm, bølger og andre fysiske forhold som også kan påvirke sedimentene mekanisk og medføre partikkelbundet spredning. Dypere områder vil motsvarende være netto mottakere av partikler / sedimentasjon og forsenkninger vil være akkumulasjonsområder. Det vil si at spredning fra dypere områder til grunne ikke antas å kunne medføre rekontaminering i særlig grad. Ved rehabiliteringen av grunne områder antas det at den naturlige restitusjonen fremmes i dypere områder.

Sedimentene i Hammerfest havn er sterkt til meget sterkt forurenset av en rekke ulike miljøgifter som PAH, TBT og PCB, men også tungmetaller som kvikksølv, kadmium, bly og kobber. Risikovurderinger viser at disse miljøgiftene finnes i hele havneområdet og overskrider risikoen for spredning, human helse og økologisk effekt. Klassifiseringen av miljøtilstanden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjøres ut i fra målinger av innholdet av miljøgifter i sedimentene. Disse går fra tilstandklasse 1- 5, hvor 1 er bakgrunnsverdi, 2 er god, 3 er moderat, 4 er dårlig og 5 er svært dårlig. Noen miljøgifter i Hammerfest er opptil 20 ganger over grensen for høyeste tilstandsklasse.

Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. Forbindelsene forårsaker bl.a. defekter på avkom, adferdsforstyrrelser, redusere immunforsvaret, gir leverskader og reproduksjonsforstyrrelser. Det har vært forbudt å benytte PCB siden 1980 i Norge, men stoffene finnes fremdeles i naturen. Utlekking av PCB kan skje fra ulikt skot og søppel på havbunnen, utlekking fra bygninger og utlekking fra forurenset grunn/fyllinger. I Hammerfest er det høye nivåer av PCB i indre havn og utafor Storelva.

Typiske kilder er: kondensatorer i lysarmatur, gammel murpuss/maling brukt i perioden 1960-1980, isolerglassruter installert i perioden 1965-1980, kjøleolje i elektriske transformatorer. Det er fortsatt betydelige mengder PCB i bruk i produkter og materialer.
Klifs tilstandsklasser i sedimenter:

• >1900µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig.
• Nivåer funnet i Hammerfest havn, over 5000µg/kg. Svært høye verdier. Tilstandsklasse 5.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) består av mange forskjellige forbindelser. Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig brenning av organisk materiale. Kilder i Hammerfest er bl.a. brannrester etter krigen og vedfyring med eldre ovner. PAH kan også kalles "tjærestoffer" og forekommer i mineralolje og kreosot impregnert trevirke som finnes i noen av kaiene våre. Det er også høyt innhold av oljerelatert PAH i Hammerfest havn. Det har vært mye fokus på en av PAH forbindelsene som kalles benzo(a)pyren (BaP) siden den er kreftfremkallende og kobles til negative helseeffekter fra sigarettrøyking. PAH er grunnen til at det er kostholdsråd  for blåskjell i Hammerfestområdet. Det er også svært høye nivåer av olje i sedimentene i Hammerfest.
Klifs tilstandsklasser i sedimenter:

• >20000 µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig.
• Funnet i sedimenter i Hammerfest havn, over 40000 µg/kg. Svært høye verdier. Tilstandsklasse 5.

Tributyltinn (TBT) er en kunstig fremstilt forbindelse. Kilder er vanligvis bunnstoff til båter og treimpregnering. Dette er nå forbudt, men vedlikehold av skip kan alikevel føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT. Forbindelsene er tungt nedbrytbare og opphopes i organismer. Er ekstremt giftig for mange marine organismer, spesielt muslinger og snegler, men også varmblodige dyr. I Hammerfest er det svært høye konsentrasjoner av TBT, spesielt i området utenfor slippen. TBT vil ikke lenger føre til tiltaksvurderinger da denne miljøgiften finnes langs hele kysten og ikke er mulig å fjerne. Det er spesielt høye nivåer utenfor slippen og langs kaiene.
Klifs tilstandsklasser i sedimenter:

• >100 µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig.
• Funnet i sedimenter i Hammerfest havn, over 2700 µg/kg. Svært høye verdier! Tilstandsklasse 5.

Kvikksølv (Hg) er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Langtransporterte tilførsler av Hg er anslått å være tre ganger så store som de norske utslippene. Det er derfor viktig med et internasjonalt samarbeid for å redusere belastningen av Hg. Et viktig bruksområde for Hg i dag er lysstoffrør og sparepærer. En sparepære inneholder ca. 5 mg. Det er nok til å forurense 1 kilo sediment tilsvarende klasse 5 (meget sterkt forurenset). I Hammerfest er det høye nivåer av kvikksølv i indre havn og utenfor Storelva.
Klifs tilstandklasser i sedimenter:

• >0,14 µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig.
• Funnet i sedimenter i Hammerfest havn, 0,08 µg/kg, tilstandsklasse 4, dårlig.

Kadmium er et grunnstoff som finnes i naturen. Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. Langtransporterte forurensninger bidrar med større tilførsler av kadmium til norsk natur enn norske. Bruk av nikkel-kadmium batterier i mobiltelefoner og oppladbare verktøy er en viktig kilde til kadmium. Disse blir nå erstattet av nyere batterityper. Kadmium brukes også i overflatebehandling og finnes i mineralgjødsel.
Klifs tilstandsklasser i sedimenter:

• 15 µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig
• Funnet i sedimenter i Hammerfest havn, 0,7 µg/kg, tilstandsklasse 3, moderat.

Bly er et grunnstoff som finnes naturlig i naturen. I høye konsentrasjoner er bly et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Kan gi kroniske giftvirkninger ovenfor mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Utslippene er sterkt redusert siden 1980. Dette skyldes bl.a. overgang til blyfri bensin. Kilder er bl.a. batterier, bensin, blåsesand og kommunale avløp. Høye nivåer i sedimentene i Hammerfest.
Klifs tilstandsklasser i sedimenter:

• •28 µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig
• Funnet i sedimenter i Hammerfest, 14 µg/kg tilstandsklasse 4, dårlig.

Meget giftig og metallisk grunnstoff, særlig for vannlevende organismer. Akkumuleres i vannlevende planter og virvelløse dyr. Akutt giftig både ovenfor vannlevende organismer og pattedyr. Opphopning i nyrene med kroniske nyreskader hos pattedyr. Det er svært høye verdier i bunnsedimentene i Hammerfest. Kobberholdige impregneringsmidler brukes for å redusere vekst av planter, alger og dyr på båter og oppdrettsnøter. Kobber har også erstattet bruk av arsen, krom og kreosot til treimpregnering for å hindre råte. I tillegg brukes kobber i en rekke andre produkter – for eksempel elektronikk, strømledninger og -kabler, samt vannrør.
Klifs tilstandsklasser i sedimenter:

• 7,7 µg/kg er tilstandsklasse 5, svært dårlig
• Funnet i sedimenter i Hammerfest, 12,6 µg/kg. Høye verdier. Tilstandsklasse 5.