Av grannegjerdelovens § 1 fremgår at det fritt kan avtales hvilken gjerdeordning som skal gjelde, gjerdeplassering, hvem som skal vedlikeholde gjerde og kostnadsfordeling. Grannegjerdeloven kommer først og fremst til anvendelse ved uenighet når avtale ikke foreligger.
Gjerdeloven løser ikke utfordringer med manglende gjerdehold når eiendommen ikke grenser til naboer. Etter beiteloven plikter husdyreier å sørge for at dyrene ikke kommer inn på område der en ikke har rett til å ha dyrene.
Grunneier som ønsker å opprette et gjerde mot naboeiendom, har rett til dette så lenge kostnadene betales selv. Gjerde kan ikke være til unødvendig eller urimelig ulempe eller sjenanse for naboeiendommen.
For at det skal gjelde gjerdeplikt må to betingelser være oppfylt. Begge grunneierne må ha nytte av gjerdet, som betyr at fordelene må overstige ulempene. Summen av nytten for begge eiendommene må overstige kostnadene. I motsatt fall gjelder ingen plikt til å delta i gjerdeholdet.
Relaterte lenker: