Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 vedtar Hovedutvalget for næring, miljø og utvikling at dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel punkt 3.3.1 for oppføring av fritidsbolig på eiendommen 114/134, innvilges. Som begrunnelse vises det til vedlagt tilleggsdokument
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 vedtar Hovedutvalget for næring, miljø og utvikling at dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel punkt 1.1.5 for oppføring av fritidsbolig på eiendommen 114/134, innvilges. Som begrunnelse vises det til vedlagt tilleggsdokument
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 vedtar Hovedutvalget for næring, miljø og utvikling at dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel punkt 1.1.3 og pbl. § 1-8 for oppføring av fritidsbolig på eiendommen 114/134 Som begrunnelse vises det til vedlagt tilleggsdokument
Vurdering som legges til grunn i dispensasjonssak PS 135/22 :
1. Hovedutvalget for næring, miljø og utvikling i Hammerfest kommune innvilger med dette Martin Bølgen og Bodil Rønbeck Johansen følgende dispensasjoner for oppføring av fritidsbolig på deres eiendom gnr 114 bnr 134 i Hammerfest:
a) Dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel (2004-2016), bestemmelsenes punkt 1.1.3 om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen
b) Dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel (2004-2016), bestemmelsenes punkt 1.1.5 om forbud mot fritidsbebyggelse i 100-metersbeltet langs sjøen
c) Dispensasjon fra plan- og bygningslovens § 1-8 om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen
d) Dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel (2004-2016), bestemmelsenes punkt 3.3.1 om antall nye fritidsboliger som tillates innenfor det enkelte LNF-område
Dispensasjonene innvilges i medhold av plan- og bygningslovens § 19-2.
Begrunnelse for vedtaket er gitt i punktene nedenfor.
2. Det er hovedutvalgets vurdering at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, ikke blir vesentlig satt til side gjennom dispensasjonene.
Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse blir heller ikke vesentlig tilsidesatt ved at dispensasjonssøknaden blir innvilget.
3. Eiendommen som dispensasjonen gjelder, er på 1,6 dekar. Eiendommen ble fradelt som tomt for fritidsbolig allerede i 1975 sammen med flere andre tomter. Fradeling ble innvilget etter at det var gitt samtykke fra Landbruksselskapet i Finnmark.
De andre tomtene som ble fradelt i 1975, er seinere blitt bebygd. Det gjenstår følgelig å bebygge denne gjenværende tomta.
4. Tomta ligger mellom fylkesvegen og sjøen. Den er inneklemt mellom to andre tomter som allerede er bebygd.
Innvilgelse av dispensasjon vil dermed innebære fortetting av et allerede bebygd område. Dette vil være helt i samsvar med nasjonale målsettinger om å unngå en for spredt utbygging av fritidsboliger.
Det hører også med at tomta tidligere har vært bebygd med ei fjøsbygning. Fjøsmuren står fortsatt igjen på tomta.
5. Hovedutvalget kan ikke se at hensynet til reindrifta vil bli vesentlig satt til side ved at det innvilges dispensasjon slik at denne tomta kan bli bebygd.
I den forbindelse vil utvalget framheve følgende forhold:
a) Søknaden om dispensasjon ble sendt på høring til Sametinget. Sametinget hadde ingen merknader til at dispensasjon ble innvilget.
b) Søknaden om dispensasjon ble også sendt på høring til Statsforvalteren. Statsforvalteren er fagmyndigheten for reindrift. Heller ikke Statsforvalteren hadde merknader til at dispensasjon ble innvilget.
At verken Sametinget eller Statsforvalteren hadde merknader til at dispensasjon ble gitt, er etter hovedutvalgets vurdering en sterk indikasjon på at oppføring av en fritidsbolig på denne inneklemte tomta mellom vegen og sjøen ikke vil ha vesentlig negative virkninger for reindrifta.
c) Etter reindriftslovens § 19 gjelder beiteretten for rein «i fjellet og annen utmarksstrekning». Det foreligger ingen rett til reinbeite på innmark.
Reindriftslovens § 19 har ikke selv en definisjon av hva som er utmark og hva som skal regnes som innmark. Det er friluftslovens definisjon av innmark som skal legges til grunn.
Friluftslovens § 1 a definerer innmark og utmark som følger:
«Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.»
Det framgår her at bl.a. hustomt og dyrka mark er å regne som innmark.
Det er utvalgets vurdering at man i dette tilfelle har med ei hustomt å gjøre. Som det er redegjort for ovenfor, dreier det seg om ei av flere tomter som ble fradelt for nærmere 50 år siden. Nabotomtene som grenser til eiendommen, er for lengst bebygd. At det på eiendommen fortsatt står rester av den gamle fjøsmuren, trekker i samme retning.
Under enhver omstendighet er det på det reine at arealet på eiendommen er å anse som dyrka mark, jfr. bokstav d nedenfor.
d) Ved vurderinga av om et areal er dyrka mark, benyttes det offisielle klassifikasjonssystemet for klassifisering av arealressurser – AR5 Klassifikasjonssystem utarbeidet av Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Punkt 4.8 i klassifikasjonssystemet omhandler jordbruksareal som ikke er i bruk. Det framgår her at fulldyrka og overflatedyrka jord som er ute av bruk, ikke skal omklassifiseres så lenge arealene kan henholdsvis fornyes ved pløying eller høstes maskinelt. Arealet skal omklassifiseres først når gjengroingen eller forfallet er kommet så langt at det kreves større investeringer i tid og kostnad før en kan pløye eller høste arealet igjen.
I advokat Oddmund Enoksens brev til Hammerfest kommune av 11. november 2021 er det framlagt kopi av hele punkt 4.8 i NIBIOs klassifikasjonssystem. I samme brev er det vedlagt bilder av tomta.
Det er hovedutvalgets vurdering at tilstanden til tomta ikke er i nærheten av å være slik at det er grunnlag for å omklassifisere denne bort fra dyrka mark. Tomtearealet ligger klart innenfor den definisjon av dyrka mark som følger av klassifikasjonssystemet.
Hovedutvalget har registrert at rådmannen i sitt saksframlegg har vist til landbrukskontorets vurdering med henvisning til hva Klima- og miljødepartementet skal ha uttalt. Utvalget legger til grunn at det er Landbruksdepartementet som er fagdepartementet når det er spørsmål om hva som skal regnes som dyrka mark. Og Landbruksdepartementet har i sitt eget rundskriv M-2021-2 av 26. mai 2021 om Driveplikt, omdisponering og deling eller jordloven henvist eksplisitt til NIBIOs klassifikasjonssystem for så vidt gjelder hva som skal regnes som dyrka mark. Utvalget viser i den forbindelse til det som er sagt om dette i advokat Oddmund Enoksens brev til kommunen av 4. januar 2022.
Til slutt bemerkes at også Protect Sapmi i sin rapport til kommunen januar 2021, klassifiserer eiendommen som innmark.
e) Det vil heller ikke foreligge noen rett til reinbeite på eiendommen selv om det skulle bli lagt til grunn at arealet på eiendommen skulle ha opphørt å være dyrka mark.
Dette følger direkte av reindriftslovens § 19. For at et areal som tidligere har vært dyrka mark skal være lovlig reinbeiteareal, kreves det at arealet ikke ligger i tilknytning til bebodde områder eller dyrka arealer.
I dette tilfelle er det ikke tvilsomt at eiendommen ligger i tilknytning til bebodde arealer, jfr. at eiendommen ligger inneklemt mellom to bebygde fritidsboliger. Det ligger også ordinære boliger like i nærheten.
Den ligger dessuten i tilknytning til dyrka arealer.
f) Det er her snakk om å innvilge dispensasjon for bygging av én ny fritidsbolig på ei inneklemt tomt mellom to andre fritidsboliger. Hovedutvalget er ikke kjent med at det foreligger søknader om dispensasjon for bygging av ytterligere fritidsboliger i dette området.
Det er derfor ingen holdepunkter for at innvilgelse av denne dispensasjonen vil resultere i ytterligere dispensasjoner eller at det vil oppstå uheldige presedensvirkninger. Hver enkelt dispensasjonssak vil uansett måtte behandles basert på det faktum som foreligger og ikke på spekulasjoner.
g) Den omsøkte fritidsboligen er planlagt med et bebygd areal på 129 m2. Hele eiendommen har et areal på 1600 kvadratmeter.
Reinbeitedistriktet har til sammenligning et areal på 336 kvadratkilometer i følge Ressursregnskapet for reindriftsnæringa.
Eiendommen utgjør følgelig en ytterst marginal andel av det beitearealet som reinbeitedistriktet har til disposisjon. Hovedutvalget kan vanskelig se at denne eiendommens areal har noen reell betydning for reinbeitedistriktet, være seg som areal for beite eller på annen måte.
At bebyggelse av den inneklemte tomta mellom vegen og sjøen skulle medføre noen forstyrrelse av reinen, kan utvalget heller ikke se at det er grunnlag for. Det er i den forbindelse av betydning at det dreier seg om et allerede bebygd område hvor det tidligere har vært vesentlig større aktivitet av mennesker og husdyr enn det er i dag.
h) Ettersom det både fra reinbeitedistriktet og fra rådmannen er anført at reindrifta over tid har mistet beitearealer, finner Hovedutvalget grunn til å peke på at denne beskrivelsen vanskelig lar seg harmonere med reintallsutviklinga for distriktet. Denne utviklinga er dokumentert gjennom Historiske tamreintall og ressursregnskapene for reindrifta.
Reinbeitedistriktet hadde i 1969 et reintall på 820. I 2002 ble øvre reintall fastsatt av reindriftsmyndighetene til 1300. Faktisk reintall for samme år var 1758.
I 2011 ble øverste lovlige reintall økt til 1700. Faktisk reintall for dette året var 3152.
I 2013 ble øvre reintall økt ytterligere til 2 000. Faktisk reintall var samme år 2467.
2 000 gjelder fortsatt som øvre reintall. Siste ressursregnskap for reindrifta som ble offentliggjort i desember 2021, viser at reinbeitedistriktet i 20/21 hadde et reintall på 2017.
Når øverste lovlige reintall i løpet av de siste 20 åra har økt fra 1300 til 2000, kan utvalget vanskelig se at det er grunnlag for å hevde at distriktet stadig har tapt beitearealer. Reintallsutviklinga gir heller ingen dekning for å anta at en ny fritidsbolig på Kvaløya vil ha noen vesentlig negativ betydning for det samme distriktet.
Det bør også nevnes at i denne perioden har det blitt bygget både bolig, næringsbygg og fritidsboliger uten at det kan påvises at dette har påvirket reindriftsnæringen. Det bemerkes også at dette er i samme periode som byggingen av LNG anlegget på Melkøya har foregått. Til tross for denne menneskelige aktivitet, har det altså vært mulig å øke antallet rein på Kvaløya betydelig.
6. Etter hovedutvalgets vurdering er det ikke nødvendig å utarbeide en særskilt reguleringsplan for å kunne ta stilling til søknaden om å bygge en ny fritidsbolig på den omsøkte eiendommen. De forhold som er relevante for å kunne ta stilling til søknaden, er tilfredsstillende belyst gjennom søknaden og etterfølgende høring, innspill fra søker og den kommunale saksbehandlinga. I praksis vil også et krav om reguleringsplan medføre kostnader som ikke står i noe rimelig forhold til det som vil oppnås gjennom en slik plan når det kun handler om å bebygge ei inneklemt tomt for en fritidsbolig.
7. Når det gjelder hensyn til naturmangfold og friluftsinteresser, kan ikke hovedutvalget se at disse hensyn i denne saka er til hinder for å innvilge dispensasjon. Det vises i den forbindelse også til det som framgår av rådmannens saksframlegg om disse hensyn.
8. Hovedutvalget kan ikke se at det foreligger noen reelle ulemper forbundet med å innvilge dispensasjon.
På den annen side er det åpenbare fordeler med slik innvilgelse.
Som allerede nevnt, er det helt i samsvar med nasjonale mål og retningslinjer at bygging av nye fritidsboliger skjer gjennom fortetting i stedet for at nye og uberørte områder blir tatt i bruk.
Det er også en fordel at en ny fritidsbolig blir bygd i nær tilknytning til offentlig veg. Alternativt vil det måtte anlegges ny atkomstveg i uberørt terreng, noe som har åpenbare ulemper.
Tiltaket ønskes velkommen av fastboende i Storbukt. Innbyggerne i bygda må tillegges vekt.
Behandling
Votering - rådmannens innstilling mot nytt forslag AP:
Rådmannens innstilling: 1 stemme - SV 1
Nytt forslag AP: 8 stemmer - Ap 4, FrP 1, KrF 1, Sp 1, UAVH 1