Hammerfest øver på det vi håper aldri skal skje

Hva gjør kommunen hvis strøm, mobilnett og internett svikter samtidig? Onsdag 21. oktober øvde Hammerfest kommune på nettopp dette, for å stå bedre forberedt når det virkelig gjelder.

Pressemelding fra Hammerfest kommune

Deltakere sitter rundt et langt møtebord med PC-er, dokumenter og drikke. - Klikk for stort bilde


Øvelsen «Norge øver 2026» er en nasjonal diskusjonsøvelse utviklet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med statsforvalterne. Årets øvelse skal gi kommunene bedre forståelse av egne roller, ansvar og utfordringer dersom Norge rammes av krig. 

I Hammerfest samlet øvelsen kommunens beredskapsledelse, støttefunksjoner, politiet og sivilforsvaret på rådhuset.

Et krevende, men mulig scenario

Deltakerne ble stilt overfor et alvorlig scenario. Strømforsyningen ble stadig mer ustabil, før store deler av den fiktive kommunen mistet både strøm og elektronisk kommunikasjon. Samtidig oppsto blant annet utfordringer med vannforsyning, avløp, drivstoff og reservestrøm til kritiske tjenester. Kommunen måtte til slutt planlegge for å opprettholde kritiske funksjoner i minst 72 timer uten stabil strøm eller elektronisk kommunikasjon. 

En annen del av scenarioet handlet om desinformasjon. Falske og villedende budskap spredte seg gjennom sosiale medier, e-post og SMS med mål om å skape frykt og svekke tilliten til myndighetene. Hvordan skal vi møte denne situasjonen?

Alt dette var øvelse. Scenarioet er fiktivt og laget for å utfordre deltakerne til å diskutere hvordan kommunen og samarbeidspartnerne ville håndtert en svært alvorlig situasjon. 

Hva prioriterer vi når ikke alt kan fungere som normalt?

  • Hvordan ivaretar vi brukere med trygghetsalarmer og elektroniske medisindispensere slutter å virke?
  • Hvordan får vi ut viktige beskjeder hvis vi ikke har internett eller mobilnett?

Underveis måtte deltakerne blant annet diskutere hvilke tjenester som må opprettholdes, hvilke ressurser som er tilgjengelige, hvordan kommunen kan varsle og informere befolkningen, og hvordan ulike beredskapsaktører kan samarbeide. Et sentralt spørsmål var også hvordan kommunen kan nå innbyggerne dersom de vanlige kommunikasjonskanalene ikke fungerer. I siste instans må vi kunne skrive ut plakater, kjøre ut og henge opp rundt omkring i kommunen.

Vi øver for å bli bedre

Hensikten med øvelsen er ikke å teste om deltakerne har alle svarene. Øvelsen skal brukes til å utforske hvordan kommunen vil håndtere situasjonen, avklare roller og ansvar og avdekke områder der planer og rutiner kan forbedres. 

Kommunedirektør Elisabeth Paulsen sier i etterkant av øvelsen: 

«Vi kan ikke vite hva som kommer til å skje, men vi kan være så godt forberedt som mulig. Derfor øver vi. Da får vi sett hva som fungerer, hva vi må bli bedre på og hvordan vi skal jobbe sammen hvis noe alvorlig skjer.»

Nærbilde av en deltaker under et møte, med flere personer i bakgrunnen. - Klikk for stort bildeKommunedirektør Elisabeth Paulsen


Etter øvelsen skal erfaringene og læringspunktene følges opp. Øvingsdirektivet legger opp til at kommunene vurderer blant annet sårbarheter, identifiserte styrker og hvor godt de ville være i stand til å opprettholde tjenestene dersom bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon varer mer enn 72 timer. 

En person står foran i et møterom med notatblokk og mikrofon. - Klikk for stort bildeBeredskapskoordinator Svein Tore Kristoffersen ledet øvelsen på rådhuset i Hammerfest