Uansett hva som brenner vil røyk inneholde farlige forbrenningsgasser, men hva som brenner vil ha betydning for hvilke gasser som produseres og konsentrasjonen av disse gassene vil igjen ha betydning hvor farlig røyken er. I enhver brann utvikles det kullos (CO). Denne gassen er farlig selv i ganske små konsentrasjoner.
Puster man inn kullos vil kroppen ta opp kullos 300 ganger lettere enn oksygenet i lufta. Kun 1 prosent innblanding av kullos i innåndingsluften vil være dødelig etter 2-3 åndedrag. Kullos er en smakløs og luktfri gass som er en del av innholdet i røyken. I tillegg til å være en "giftig" gass er også kullos en brennbar gass som ofte fører til at røyken antenner. Dette fører igjen til overtenning, det vil si at alle brennbare overflater i rommet tenner.
Man kan også få en rekke andre farlige gasser som blåsyre og saltsyre i røyken alt avhengig av hva som brenner. Plast som brenner vil utvikle en rekke farlige gasser som er farlig selv i små konsentrasjoner.
Andre forhold som fører til farlig røyk er høye temperaturer som innåndes og skader lungene. Dette kan skyldes at lufta eller røyken er for varm eller at man puster inn varme partikler.
Det som for de fleste oppleves som farlig med røyk er siktreduksjonen, noe som er forårsaket av partiklene og dråpene i røyken. Røyk gir dessuten ofte svie på øynene. Dette er mer et problem enn en fare i seg selv. Hvis man ikke klarer å se er det svært vanskelig å orientere seg. Risikoen for å bli utsatt for farlige gasser og temperaturer øker dermed.
Når brannvesenets røykdykkere er i innsats vil sikten til dykkerne være lik null, men siden de har «frisk og kald» luft med seg på ryggen er luftveiene beskyttet mot gasser og temperaturer. Det å finne frem uten å se krever at man er kjent eller har gode kunnskaper om dette og at man klarer å forholde seg rolig. Så lenge røyken er varm vil den ha oppdrift, noe som fører til at man ved å oppholde seg under røyken får bedre sikt og kjøligere og friskere luft.
Nedsatt sikt på grunn av røyk vil ofte hindre mennesker i å rømme fra brannen, slik at de på et senere tidspunkt blir utsatt for store doser varm og giftig røyk.
Fra en vanlig husbrann dannes det svært store mengder røyk og de fleste som omkommer i brann dør på grunn av røykforgiftning.
Røykvarsler redder liv og er den beste måten man kan få et tidlig nok varsel om brann, slik at man kan redde seg selv og andre i boligen og få mulighet til å slokke brannen. Røykvarsler ble i 1990 påbudt i alle boliger.
En røykvarsler består av flere elementer som er lydgiver (summer), strømforsyning (ofte batteri) og et deteksjonskammer. I tillegg har også de fleste røykvarslerne en egen testknapp. Den beste måten å teste en røykvarsler er med røyk (sigarett, myggspiral eller lignende), fordi man da får også testet at deteksjonkammeret er i orden.
Det finnes to typer røykvarslere på markedet – ioniske og optiske. Forskjellen ligger i oppbygging og virkemåte i deteksjonkammeret.
En ionisk røykvarsler oppdager/detekterer de bitte små partikler i røyk fra åpen flamme litt raskere enn en optisk røykvarsler gjør, mens ved ulmebrann utvikles litt større partikler som fører til at en optisk vil være mye raskere enn en ionisk. Om en optisk er noen sekunder tregere enn en ionisk ved flammebrann, så vil den være minutter, kanskje timer raskere ved ulmebrann. Skal man velge mellom optisk og ionisk, så bør en velge optisk.
En ionisk røykvarsler er billigere enn en optisk, og de er derfor mest vanlige i boliger i dag. Uansett om man har ionisk eller optisk deteksjonskammer bør røykvarsleren støvsuge s av og til.
Anskaffelse og montering av røykvarsler er eierens ansvar (huseier, borettslag o.l.), mens kontrollen av varsleren og nødvendige batteriskifter er brukerens ansvar (en gang pr. år anbefales).
Da utladningskarakteristikken er forskjellig for de ulike batteritypene, gjøres det oppmerksom på at den billigste batteritypen (sinkbrunkull) faktisk er den beste for bruk i røykvarslere p.g.a. lengre varslingstid ved svakt batteri. Levetiden på røykvarsleren er 10 år! Kanskje er på tide med utskifting av din røykvarsler?
Det finnes røykvarslere som er spesielt tilpasset hørselshemmede. Alarm gis enten med en høyere frekvent lyd, med lys, sengevibrator eller en kombinasjon av disse.
Røykvarsler med lys kan med fordel benyttes av alle da de også vil fungere som lyskilde ved rømning.
Batteriboks på vegg benyttes der røykvarsleren er vanskelig og nå slik at det blir lettere å foreta batteribytte.
Røykvarsleren skal monteres i taket (helst i midten), minimum 50 cm fra vegg. Den skal være montert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket (minimum 60 dB).
Lydstyrken fra en røykvarsler er omlag 90dB. Dette er en rimelig høy lyd når man er i samme rom, men hvis man er i andre rom med dører lukket kan mye av lyden bli «slukt» på veien slik at man ikke hører den. Monter også røykvarsler i rom der det er stor fare for brann, som for eksempel hobbyrom og fyrrom.
Røykvarsler bør også monteres i barnerom. I store boliger eller i hus med flere etasjer hvor det er flere røykvarslere, kan disse seriekoples og vil da gi ytterligere trygghet ved at alle gir alarm dersom en av dem utløses.
Lukkede dører stopper det meste av røykspredningen, så den beste kombinasjonen er å holde dører lukket pga. røykspredningen og seriekoble røykvarslere for å spre lyden.
Seriekoblede røyk arsler e kan om ønskelig knyttes til et felles oppladbart batteri som står under konstant ladning fra lysnettet. Årlig batteribytte vil da ikke være nødvendig.
Det anbefales å montere optiske røykvarslere de fleste steder, ionisk røykvarsler anbefales i toppen av trapperom.
JA. Hvis den er av forsvarlig kvalitet, riktig montert og vedlikeholdt