Blå skilt i Hammerfest

Blå skilt er kulturhistorie og folkeopplysning i kortform, og de gjør byen og bygdene litt mer fargerike.

 I juni 2019 ble de første blå skiltene i Hammerfest og Kvalsund avduket. Kvalsund ble første kommune i Finnmark med blå skilt på Speinhuset og Kvalsund kirke. Deretter ble fire av seks skilt avduket i Hammerfest – Hauen kirkegård, Hammerfest kapell, G. Hagen og Tollgården. Senere på året fikk Kvalsvikbruket og Sikk-sakk veien også sine skilt.

Det var i forbindelse med Fortidsminneforeningens 175-årsjubileum i 2019 at fylkesavdelingen tok initiativ til kulturhistorisk skilting i Finnmark. I Finnmark ble jubileet feiret med blå skilt i Hammerfest, Kvalsund og Vadsø. Kommunene har samarbeidet med Fortidsminneforeningen om skilt og tekster. 

De første blå skiltene ble satt opp i Oslo på slutten av 1980-tallet. Formålet er å fortelle kulturhistorie i kortform, der det faktisk skjedde. 

Dette er de blå skiltene i Hammerfest kommune



Kvalsund kirke, 1892

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Kvalsund fikk sin første kirke i 1763. Dette var en langkirke i tømmer med omtrent 110 sitteplasser og var i bruk i 125 år før det begynte å falle fra hverandre. Kostnaden å reparere kirken viste seg å bli en dyr affære og viste seg å være mer lønnsomt å bygge en ny.  

I 1892 ble det bestemt at kirken skulle tas ned og flyttes til Slåtten, og en ny og større kirke skulle bygges.

Det var mye diskusjon om hvor den nye kirken skulle oppføres. Dette var lenge før vi hadde bru i Kvalsund og folk var avhengig av båt for å komme hit. Mange ville ha kirken på Russenes slik at de slapp båtturen, mens andre ville ha kirka her på Handelsstedet, der hvor det allerede var kirkegård i nærheten. Og slik ble det.  Etter tegninger av arkitekt Thams & Co i Trondheim ble en ny langkirke bygd omtrent der hvor sykehjemmet står i dag- det som den gang var Handelsstedets grunn. Altertavlen fra Hammerfest kirke som brant ned i 1890 kom på plass, og i oktober 1892 ble kirken innviet av prost Rosenlund.

Det tok dessverre ikke lange tiden før det kom dårlige nyheter om at fundamentet under kirken sviktet. Det viste seg at kirken var bygd på leirgrunn, og det var stor fare for at kirken skulle falle sammen. Reparasjoner var til ingen nytte, og politimesteren valgte derfor å stenge kirken allerede i 1927, bare 35 år etter innvielsen. Det ble så bestemt at kirken skulle tas ned og flyttes.

Allerede i 1932 ble ny kirketomt stilt gratis til disposisjon av kjøpmann Pedersen Mjaanes mot at den tidligere tomta gikk tilbake til Kvalsund handelssted. Det er her kirka står den dag i dag. I tårnspiret kan man se årstallet 1934, men kirken ble innviet 2. pinsedag 1935 av biskop Berggrav.

Kvalsund kirke er det eldste bygget i Kvalsund kommune, og var det eneste bygget som sto igjen etter tyskernes nedbrenning av Finnmark under 2. verdenskrig. Kirka ble et nytt midlertidig hjem for mange av de som kom tilbake etter krigen. I kirke-bygget var det både sengeplasser, butikk og bakeri.

I dag står kirka som et ikonisk bygg i Kvalsund, og har en uvurderlig verdi for menigheten og bygda. Kirka vår en viktig kulturbærer, og den oppfyller fortsatt sin funksjon som gudshus med gudstjenestefeiring som den viktigste aktiviteten. Her kommer bygdas folk med sine barn, sin kjærlighet, sin ungdom og sine døde. I veggene i Kvalsund kirke sitter det over 100 år med bønner, håp og tro.  

Speinhuset i Stallogargo

hus i trønderstil (trønderlan), 1946/47

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Eiendommen hvor huset står var bebodd før krigen. 1 1944 ble huset brent, som alle andre i denne delen av Finnmark. Familien Spein som bodde der ble evakuert, til Trøndelag.

Vertsfamilien var hjelpsom, og da freden kom, fikk Spein-familien hente trevirke til bygning av nytt hus- ferdig oppsaget og laftet. Naturlig nok ble det i Trønderstil.

Huset ble transportert til Finnmark demontert, og losset i fjæra. Deretter ble det satt opp på nytt, og sto noenlunde ferdig i 1947. Familiens bosted før dette var først en jordgamme, senere en tyskerbrakke, som fortsatt står på eiendommen.

Av byråkratiske årsaker ble huset først godkjent som bolig i 1951- familien hadde da bodd der i flere år.

Restaureringsarbeid på bygningen ble oppstartet på 1990 tallet, med velvillig bistand fra Finnmark Fylkeskommune og andre myndigheter. Huset er nå eksteriørmessig satt tilbake til omtrentlig stand som på 1950 tallet.

Tollgården, 1954

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Tollboden ligger nærmest på kaikanten i Hammerfest. Den ligger for enden av Strandgata, som er dominert av ulike typer sentrumsbebyggelse. Tollboden er typisk for de offentlige bygningene som ble reist i sentrum av byene i gjenreisinga etter andre verdenskrigs ødeleggelser - bygd i etterkrigsårenes mest moderne materialer, jernarmert betong og mur, med pussoverflate. Konstruksjonssystemet ble gjerne vist i fasaden ved at de bærende elementene ble gitt en annen overflatebehandling eller farge. Mange gjenreisingsfasader fikk slik fasadestruktur med opprutet karakter - så også Tollboden. Bygget i 1954, riksarkitekten.

Hammerfest tollstasjon dokumenterer både norsk offentlig 1950-tallsarkitektur og gjenreisingen av Finnmark etter 2. verdenskrig og er i Finansdepartementets landsverneplan foreslått vernet i verneklasse 2. Vernet omfatter eksteriør og innvendig trapp.

Dette er den tredje tollgården på samme plass. Den første ble offer for bybrannen, og den neste for 2.verdenskrig. Dagens tollgård er bygget med utgangspunkt i at den skulle ligne på den som var før krigen. Det syntetiske bindingsverket og arkene referer til den tidligere gården. Det var tolldirektoratet selv som ønsket at bygget skulle ligne og derfor skiller den seg også ut fra øvrig gjenreisningsbebyggelse.

Hammerfest kapell, 1937

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Bygget i 1937, fungerte som interimkirke etter krigen frem til dagens kirke stod ferdig i 1961 og var det eneste bygget som stod igjen i Hammerfest etter tyskernes brenning. I den første gjenreisningen ble kapellet derfor tatt i bruk til boligformål og i kjelleren ble det opprettet butikk. Etter hvert som brakkene kom på plass ble kapellet frigjort til interimkirke. Julen 1945 ble det ringt inn til gudstjeneste med skipsklokke, og første gudstjeneste ble holdt 1. juledag. Alle kirkelige handlinger ble i denne perioden fortatt i kapellet. Det manglet prekestol, alterring og døpefont i begynnelsen, og dette måtte improviseres med enkle midler. Da kapellet ble innviet til interimkirke 2. desember 1946 var det meste kommet på plass. Altertavlen fra Hammerfests første kirke ble hentet fra Kvalsund kirke og plassert på kor veggen. Altersølvet var på plass og en skipsklokke i støp ble brukt som kirkeklokke. Siste høymesse i interimkirken fant sted 16. juli 1963, og kapellet gikk tilbake til å være hovedsakelig gravkapell.

Hauen kirkegård, 1819 

Kirkegården fra 1820, kirkegårdsmuren fra 1860-tallet.

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Kirkegård med blant annet samiske graver som er automatisk fredet. 

Tyske graver fra 2. verdenskrig, som nå er fjernet. 

Kirkegårdsmuren er fra 1860-tallet. 

Firma G. Hagen, 1855

Blått skilt: G. Hagen - Klikk for stort bilde 

G. Hagen er den eldste bokhandelen i Nord-Norge og det eldste firmaet i Hammerfest. Det er kun G. Hagen og D. Wulff som fortsatt eksisterer av familiebedriftene som ble startet på 1800-tallet i Hammerfest. D. Wulff ble grunnlagt i 1880, men er senere solgt ut av familien. Gunder Hagen startet firmaet med en bokkasse under sengen 5.september 1855 I dag er det blitt en omfattende forretningsvirksomhet ledet av hans oldebarn. I 1870 flyttet firmaet inn i egen gård. G. Hagen har i tillegg til handelshuset drevet forlag (1873), trykkeri (1897), arrangør av konserter og teaterforestillinger og eget konsertbyrå (1904), bakeri (1910) eiendomsforvaltning, fotoatelier (1906), musikkforretning, griljermelfabrikk og vaskeri. I 1873 ga de ut sin første bok; «Finnegutten» av kateket Konrad Dahl. G. Hagen har aktiv støttet kulturlivet i byen til dags dato.

Gunder Hagen var bystyremedlem for venstre, kirkeverge, revisor for byens bank, skolestyret og kommunerevisor. Han virket som lærer frem til 1973 da han sluttet for å bli ansatt som byens kemner. I denne tiden var ikke bokhandelen bare en kulturell institusjon, men også en politisk institusjon i byen, fra 1888 medieinnehaver og redaktør i byens eneste avis «Finnmarksposten». Bokhandelen fungerte da også som kemnerkontor og avisredaksjon. Arbeidet for reiselivsnæringen – trekke folk til Finnmark.

To ganger har de bygget opp ny forretningsgård på brannruinene etter den gamle; først etter bybrannen i 1890 deretter etter 2. verdenskrigs ødeleggelse 1944-45.

«Bokhandelen har vært et vindu ut mot verden». Toralv Hagens (T.H.) gjorde en utrettelig innsats for å gjøre Hammerfest kjent verden over. Det er i første rekke Hagens fortjeneste at Hammerfest er blitt internasjonalt kjent som verdens nordligste by. T. H. ble arrestert høsten 1944, sendt til Falstad og senere Grini.

Sikk-sakk-veien og Larsen-linja

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Tråkket av geiter som beitet i fjellsida, bygget om til vei i 1893, fordi folk brukte stiene.

Handelsstedet Skrednes, 1915

Blått skilt: Handelsstedet Skrednes - Klikk for stort bilde

Johan Kvalsvik kjøpte Skrednes inne i hamna i Akkarfjord, Sørøya i 1915. Der bygde han opp ett lite handelssted bestående av fiskeproduksjonsanlegg, landhandel, kaier, telestasjon, post og den første vindmølla på stedet. Johan Kvalsvik var utdannet møbelsnekker og startet som fisker i ung alder. Han begynte i det små med å produsere fisken sin selv. Med tiden startet han også å kjøpe fisk av andre for produksjon. Han hadde også flere sjarker som han leide ut til venner. I 1970 overtok hans sønn, Johannes Kvalsvik, bedriften. Han drev den til hans datter, Ann-Kristin Kvalsvik, gradvis overtok fra 1997. I 1998 ble bedriften gjort om til aksjeselskapet Johan Kvalsvik AS. Har vært i over 100 år i kontinuerlig drift med unntak av evakuering.